Hva betyr egentlig «tidsramme» og «gjennomkjøring» i en prøveplan?

En tidsramme er den tiden du setter av til én bestemt del av prøven, og som du faktisk holder deg til. Den sier ikke noe om hvor lenge programmet varer på lufta, men om hvor lenge dere får lov til å øve på akkurat denne delen: åpningen, intervjuet, demonstrasjonen eller avslutningen.

Mange nybegynnere planlegger prøven som én lang økt og lar den vokse der det skjærer seg. Da bruker man gjerne en time på åpningen og får knapt tid til slutten. En tidsramme tvinger deg til å bestemme på forhånd hva som er viktigst, og til å avbryte i tide, selv om det føles uferdig.

I kurset legger vi vekt på at rammen settes ut fra vanskelighetsgrad, ikke fra lengde. Et kort intervju med to gjester og tre kameraer kan trenge mer tid enn en lengre demonstrasjon der alt står stille. Det lærer du best ved å se på planen din etter første prøve og justere den.

• Sett én ramme per programdel, ikke én for hele prøven
• Legg inn en liten reserve etter de mest krevende delene

En gjennomkjøring er en prøve der du går fra start til slutt uten å stoppe, slik som det vil gå i sendingen. Feil rettes ikke underveis. Du noterer dem og tar dem etterpå. Hensikten er å se hvordan delene henger sammen, ikke å pusse på enkeltdeler.

Det er her mange svakheter dukker opp som ikke synes i delprøver: en operatør som er for sent ute med å skifte posisjon, et signal som blir misforstått, eller en overgang som tar lengre tid enn planlagt. Slike ting vises først når alt skjer i riktig rekkefølge.

Derfor skiller vi mellom delprøve og gjennomkjøring i planen. Delprøver er for å bygge opp, gjennomkjøringer er for å teste. Blander du dem, mister du begge fordelene, fordi ingen vet om man øver eller sjekker.

I en prøveplan for et helt program ligger tidsrammene først, og gjennomkjøringene kommer som faste punkter mellom dem. Et vanlig mønster er delprøver for hver del, så en første gjennomkjøring, så en kort runde med rettinger, og til slutt en gjennomkjøring til.

Rekkefølgen er viktig. Den første gjennomkjøringen sier hva som må rettes, og den siste sier om rettingene holdt. Hvis du bare har tid til én, legg den sent i planen, når alle delene er øvd, slik at den viser et realistisk bilde.

Når jeg går gjennom elevenes planer, ser jeg ofte at gjennomkjøringen er lagt først, rett etter at alle har kommet. Da brukes den som oppvarming, og man lærer lite av den. Flytt den bakover, og bruk den som en ærlig test.

• Delprøver først, gjennomkjøring når delene sitter
• Skriv ned feil underveis og ta dem i en egen runde

Under en gjennomkjøring trenger regien et ark å følge. Signalarket lister opp hver hendelse i rekkefølge: hvilket kamera som skal brukes, hvem som gir signal, og hva som skjer på gulvet. Det er det samme arket som brukes i sendingen, så det bør øves like grundig som resten.

Et godt ark er kort og lesbart på et øyeblikk. Hver linje får ett signal, og det er plass til notater ved siden av. Når gjennomkjøringen avdekker at en overgang er for rask, skriver du det rett på arket og endrer planen etterpå.

I kurset bygger du et slikt ark for et helt program, med tidsrammene ført på kantene. Slik ser du både hva som skal skje og hvor mye tid hver del har fått, på samme side.

Den vanligste misforståelsen er at flere gjennomkjøringer alltid er bedre. Gjør du den samme gjennomkjøringen fem ganger uten å endre noe, blir deltakerne trette og oppmerksomheten faller. To til tre gjennomkjøringer med rettinger imellom gir som regel mer enn mange uten.

En annen er at tidsrammene må fylles. Hvis en del går fortere enn planlagt, er det bra. Bruk resten av tiden på noe annet, eller la folk puste. En ramme er et tak, ikke et mål.

Til slutt: en tidsramme er ikke det samme som programmets lengde. Et program på tjue minutter kan godt trenge flere timer prøvetid, og det er normalt. Prøvetiden avhenger av hvor mye som skal koordineres, ikke av hvor lenge sendingen varer.

• Færre, målrettede gjennomkjøringer slår mange like
• Ledig tid i en ramme er en gevinst, ikke et problem

Før du setter planen ut i livet, les den høyt for deg selv og regn gjennom summen av tidsrammene. Passer den inn i tiden du faktisk har i lokalet, med tid til å rigge og rydde? Mange planer ser fine ut på papiret og sprekker først når man legger til rigging og pauser.

Spør også hvem som må være til stede til hver tid. Hvis en gjest bare kommer til intervjudelen, trenger du ikke å ha vedkommende på hele prøven. Å notere dette i planen sparer tid og gjør at alle vet hva som forventes.

Til sist: skriv inn et punkt for å samle opp erfaringer. Etter siste gjennomkjøring bør dere bruke noen minutter på å gå gjennom hva som fungerte, slik at neste plan blir bedre enn denne.