Sjekkliste før du setter opp prøveplanen for et studioprogram

En prøveplan er ikke et skjema du fyller ut for å ha gjort det. Den skal svare på hva som må være klart når kameraene går i sending, og hvor mye tid hver del av programmet trenger for å komme dit. Når jeg går gjennom en plan sammen med deltakerne på modul 5, begynner jeg alltid med å spørre: hva er det vanskeligste øyeblikket i programmet, og får det mer enn én gjennomkjøring?

Mange setter opp en plan der alle innslag får like mye tid. Det ser ryddig ut, men det stemmer sjelden med virkeligheten. Et intervju med to stoler og faste merker kan sitte etter en rolig gjennomgang, mens en demonstrasjon med rekvisitter og kameraskift trenger flere runder. Sjekklisten under hjelper deg å se forskjellen før du har bundet opp dagen.

Les gjennom listen i ro og mak, helst med programmets manus ved siden av. Hvert punkt er et spørsmål du bør kunne svare på uten å gjette.

• Hvor mange innslag har programmet, og hva er de ulike i type?
• Hvilket innslag har flest kameraskift eller bevegelser?
• Hvem må være til stede ved første gjennomkjøring?

Tidsrammene er det første som sprekker. Det skjer ikke fordi folk er uforberedte, men fordi de glemmer alt som ligger rundt selve øvingen: å flytte utstyr, å justere lys, å ta en pause når en operatør har stått lenge i samme stilling. Legg inn tid til dette, ellers spiser det av øvingstiden uten at du merker det.

Jeg anbefaler at du regner baklengs fra sendetidspunktet. Når skal siste fulle gjennomkjøring starte, og hva må være ferdig før den? Slik ser du raskt om planen er realistisk. Et program på tretti minutter trenger ikke en prøvedag på tretti minutter, men det trenger heller ikke åtte timer. Svaret avhenger av hvor erfarne operatørene er og hvor godt dere kjenner lokalet.

Sett også av en buffer. Den kan være liten, men den skal stå synlig i planen, slik at den ikke forsvinner første gang noe tar lenger tid enn tenkt.

• Regn baklengs fra sendetidspunktet
• Ta med tid til flytting av utstyr og pauser
• Skriv inn en synlig buffer før siste gjennomkjøring

En god prøveplan skiller mellom ulike typer gjennomkjøring. Den første er sakte og stoppbar. Her står regien i ro, dere snakker høyt gjennom hvert skifte, og operatørene får tid til å finne merkene sine. Den neste kjøres uten stopp, men fortsatt i rolig tempo. Først til slutt kjører dere i fullt sendetempo.

Det fristende er å hoppe rett til sendetempo fordi det føles mest som ekte arbeid. Resultatet blir ofte at feilene gjentas i stedet for å rettes, fordi ingen rekker å forstå hva som gikk galt. Planlegg derfor hvor mange runder av hver type du trenger, og la det vanskeligste innslaget få flest sakte runder.

Avtal på forhånd hvem som får stoppe en gjennomkjøring, og hvordan. Det høres ubetydelig ut, men en tydelig regel sparer mye tid når noen oppdager at en kabel ligger i veien.

• Sakte og stoppbar runde først
• Rolig runde uten stopp som mellomsteg
• Sendetempo til slutt, med avtalt stoppsignal

Signalarket er det dokumentet alle ser på når prøven går. Det må være så enkelt at en operatør kan lese det i et blikk, selv med hodetelefoner på og oppmerksomheten på bildet. Jeg ber deltakerne skrive ett skifte per linje, med kamera, bildeutsnitt og hvilket stikkord i manus som utløser det.

Unngå å fylle arket med forklaringer. Detaljene hører hjemme i en egen merknadskolonne eller i en gjennomgang før prøven starter. Selve signallisten skal være kort nok til at den kan følges i sendetempo. Hvis du må bla for å finne neste skifte, er arket for langt eller dårlig oppdelt.

Prøv arket på en kollega som ikke har vært med på planleggingen. Skjønner vedkommende hva som skal skje i skiftet etter neste, fungerer det. Gjør hun ikke det, må du rydde før prøven, ikke under den.

• Ett skifte per linje med kamera og utsnitt
• Stikkord fra manus som utløser skiftet
• Merknader i egen kolonne, ikke i signalteksten

Planen må tåle å møte det faktiske lokalet. Sjekk at gulvplanen stemmer med måleene, at kablene rekker frem uten å krysse gangveier, og at kameraene faktisk kan flyttes mellom merkene i den rekkefølgen planen forutsetter. Er du usikker, la en liten gruppe gå gjennom lokalet med planen i hånden før den første prøven.

Gå også gjennom hvem som har hvilken rolle, og hvem som tar over hvis noen uteblir. Mange prøver stopper opp fordi en operatør er syk og ingen vet hvem som kan overta kamera to. Skriv navn ved hver posisjon i planen, og legg til en reserve der du kan.

Til slutt: hva gjør dere hvis et innslag viser seg å ta dobbelt så lang tid som beregnet? Bestem på forhånd hvilket innslag som kan kortes, flyttes eller forenkles, så slipper dere å diskutere det midt i en travel dag.

• Gulvplan og kabelføring kontrollert mot lokalet
• Navn og reserve ved hver posisjon
• Avtalt reserveløsning hvis et innslag drar ut

Når du har svart på punktene over, har du som regel en plan som holder. Du vet hvilket innslag som er mest krevende, hvor mye tid du trenger totalt, hvordan gjennomkjøringene trappes opp, og hva signalarket skal inneholde. Det gjenstår å legge det inn i et dokument alle kan lese.

Er du i tvil om du er klar til å sette opp en prøveplan på egen hånd, er modul 5 laget for akkurat dette. Du bygger planen steg for steg, med tidsrammer, gjennomkjøringer og et eksempel på signalark for et helt program. Kurset forutsetter at du allerede har grunnleggende erfaring fra kamera eller studio.

Bruk sjekklisten som utgangspunkt, og tilpass den til programmene du faktisk jobber med. Den som har tenkt gjennom disse spørsmålene før første prøve, bruker som regel mindre tid på gulvet og mer tid på å bli bedre.